tirsdag 22. mai 2012

Dronning Margrethe (tror jeg)
Bildet er tatt av meg


GJØDSEL:
Vi bruker å tilsette litt Multicote, som er langtidsvirkende gjødsel som har ei virketid på 3-4 måneder. Siden vi av og til er litt sløve med gjødsling er det greit å vite at de hvertfall har noe å gå på. Ellers pleier vi å gjødsle de første gang i slutten av mars, og så ei eller to ganger i april, før vi gjødselvanner de ca 1 gang i uken i høyseseongen fram til slutten av august. Da trapper vi ned sånn at de kan roe seg litt før de skal inn. Vi er ikke veldig konsekvente på hva slags gjødsel vi bruker, har ikke funnet noe ’vidundermiddel’ enda, men tar det vi har. Flytende er kanskje det som er lettest å administrere. Det som kan være lurt å ha i bakhodet , er å lese på innholdet av ’nitrogen-fosfor-kalium’, NPK. N gir mye blader og K gir mye blomster, så N bør være lavere enn K. Har du noen sorter som er trege til å blomstre, kan en kanskje prøve å endre litt på gjødslingen. Et annet tips kan være å gi gjødsle ned høyere nitrogeninnhold på våren, når man gjerne vil de skal vokse og utvikle et frodig bladverk med frisk grønnfarge, for deretter gå over til gjødsel med mindre nitrogen og mer kalium senere på våren for å stimulere knoppdannelse. (Pelargonia.no)


Dronning Ingrid
Bildet er tatt av meg.


Opprinnelsen av denne gamle sorten er ikke helt kjent. Noen hevder den kommer fra Dronning Ingrids sommerslott i Skåne, mens andre hevder det er en gammel fynsk sort som opprinnelig heter "Ellen".  Denne sorten ligner hvertfall mye på to andre svenske sorter som "Sundborn" og "Mårbacka".



STELL: 
Når vi setter ut plantene på våren, synes vi det viktigste er å beskytte de mot sol. Setter du en pelargonia rett i sola som har tilbrakt vinteren inne, skjer det samme som ville skjedd med oss hvis vi vrengte av oss klærne og la oss i solsteiken uten å smøre oss!! Vi ville komme inn som lyserøde grisunger og etter et par dager begynne å flasse. Pelargoniaene reagerer med å få svidde blader, ofte ’mister’ bladene farge og de må fjernes. Hvite flekker eller brune kanter er tegn på solskade. De som er brokbladete blir ofte røde og mørke, og er også mer ømfintlige for sola. Det kan være lurt å sette de i skygge de første 14 dagene, ellers så kan de dekkes med fiberduk de første ukene. Etter hvert som de tilvennes kan de godt stå i sollys. (Pelargonia.no)

mandag 21. mai 2012



På Pelargonia.no er det mye interessant å lese.
Der fant jeg følgende om

VANNING:

En tommelfingerregel er at de oftere dør av for mye vann enn for lite. Pelargoniaene skal tørke opp mellom hver vanning. På sommeren når sola varmer trenger de likevel en del vann. Dette avhenger også av pottetype og størrelse. En pelargonia i leirpotte må vannes oftere enn i plast, og små potter trenger ofte hyppigere vanning enn store fordi de tørker ut fortere. På sommeren ønsker vi jo også å se de i full blomst, og hvis de får for lite vann tørker ofte blomsterknoppene inn. På vinterstid avhenger det veldig av hvor de oppbevares. Jo lavere temperatur og mindre lys, jo mindre vann. Vi oppbevarer de rundt 10-13 grader og vanner de da ca hver 14 dag.

lørdag 19. mai 2012

Hva er en pelargonia?


’Mårbacka’
er en Zonale

- Halvfylte lysrosa blomster.
- Normalgrønt bladverk.
- Gammel, populær svensk sort. Oppkalt etter Selma Lagerløfs hjem.
 





Aller først må jeg søke i Wicipedia og se hva de sier om pelargonia:


Pelargonium, også kalla geranium, er ei biologisk slekt i storkenebbfamilien (Geraniaceæ). Slekta har rundt 200 artar, og omfattar buskar,sukkulentar og fleirårige blomar. Mange av desse blir dyrka som potte- eller hageplantar.
Dei fleste pelargoniumartana stammar frå floraregionen Cape i det sørlege Afrika. Den første kjende planten som blei frakta til Europa og dyrka var Pelargonium triste, truleg før 1600. Johannes Burman gav slekta namnet Pelargonium i 1738 etter gresk pelargós (πελαργός), 'stork', ettersom ein del av blomen minner om eit storkenebb. Det tidlegare slektsnamnet, Geranium, gjeve av Linné, tyder 'trane'. Denne slekta blei delt inn i noverande Geranium og Pelargonium av Charles L'Héritier i 1789.
Pelargonium blir dyrka som pynte- og nytteplantar. Rosengeranium (P. graveolens) blir brukt i parfymeindustrien for ulike lukter. Blad og blomar kan også brukast til å smaksetta dessertar og te.
(http://nn.wikipedia.org/wiki/Pelargonium)







.

Mine første pelargoniar

Pelargonia...
smak på ordet! 
Lukt på det!
Det er et ord som fyller munnen og lukter blomster .
Du kan bruke sansene på det.

Ordet setter også igang en rekke assosiasjoner:
røde blomster i vinduskarmen, bestemor, ferieopphold i Italie 
eller kanskje Spania.....

Interessen min er i hvert fall vekket for denne blomsten.
Blomsten? 
Jeg har oppdaget at det fins hundrevis
av ulike vakre pelargoniaer.
De er et studium verd!
Det er bare å gå inn på internett. 
Da er det nok lesestoff å finne.

Og selvfølgelig har folk som har interessen 
for denne spennende veksten, en egen nettklubb.
Innmelding er sendt og akseptert.

Jeg har etablert meg i pelargoniens verden.





Velkommen til å følge bloggen min!
Håper vi kan inspirere hverandre.


Pelargoniane som er avbildet under
er kjøpt i nærmeste gartneriutsalg under navnet Pelargonia
Men det er jo et mangfold av ulike pelargoniar. 
Hva heter disse, tro?

De som solgte meg blomstene på gartneriet hadde ingen peiling.
Jeg finner det nok ut!


.